Handlekurv


Handlekurven er tom

0,-

Sexleketøy

Sexleketøy og dens historie er litt spennende å lese om.
Hvor kommer sexleketøy fra og når begynte egentlig menneskene å bruke sexleketøy?
Hvordan så en dildo ut for 1000 år siden? Hvem fant på dette?
Spørsmålene er mange om sexleketøy og vi får se om du får svaret du lurer på.


Dildo har vært et seksuelt hjelpemiddel i mange mange år. Ingen vet ikke akkurat
hvor lenge, men det er dokumentert spor som viser at de har eksistert i over 2000 år.
Noen forskere tror at dildoen har vært i bruk fra 8000 år siden.

Hvordan ordet dildo ble funnet opp er fortsatt uklart og det finnes forskjellige teorier.
For eksempel mener noen at ordet «dildo» kommer fra det italienske ordet
«diletto», som betyr «nytelse». En annen teori er «Dil Doul», som betyr en erigert penis.
En tredje teori er sjømenn. Når de fikk hull i sin lille båt og skulle
tette dette - brukte de en så kalt dildo, en gjenstand som ligner på de fleste dildoer.


Før i tiden ble dildoer laget av tre, stein, lær, voks og keramikk. Alt for å tilfredstille sine
lyster. Vi burde være ganske takknemlige for den som fant opp silikon-dildoen!


Når vi snakker om å tilfredstille sine lyster kan vi gå over på hysteri, som ble en stor
"sykdom" på 1800-tallet og vi skal fortelle litt om dette nå.
Det fører oss også videre til vibratoren! I historien kommer det frem at de første
dokumenterte tilfellene av hysteri går helt tilbake til Egypt, 2000 år før Kristus.
Hvordan det ble behandlet er mindre kjent, først 1500 år senere finner vi beskrivelser
av hvordan hysteri skulle behandles.

Rundt 500 f.Kr. dukker det opp nedskrevne eksempler på hysteri og behandlingsmåter
både i Egypt, Hellas og Europa. Skrifter fra denne perioden er rimelig samstemte både
når det gjelder symptomer og hvordan det skal behandles; en behandling som først
blir tema for en debatt 2400 år senere når Sigmund Freud slipper løs sine teorier
om menneskers seksualitet.


En pasient som hadde symptomer som for eksempel konsentrasjonsproblemer,
aggresjon, svimmelhet, manglende matlyst eller en hel rekke
andre ting, ble nærmest automatisk diagnostisert som hysterisk, i hvertfall dersom hun
ikke var gift. Men selv gifte kvinner fikk behandling, dersom flere symptomer skulle melde seg.
På ett tidspunkt, rundt 1850, ble det beregnet at så mange som 2/3 deler av alle kvinner i
den moderne verden led av hysteri!


Enker, nonner eller kvinner som av andre grunner var avskåret fra "vanlig" seksuelt
samkvem var som oftest faste pasienter hos en eller annen lege.

Kvinner som ikke hadde hatt sin seksuelle debut var et mye diskutert tema - skulle man
eller skulle man ikke behandle disse? De fleste synes å være enige om at det
skulle man ikke, med mindre det var snakk om kvinner som neppe kom til å ha sex, noensinne.
Dvs. feks. nonner. Her foreskrev man simpelthen et giftemål, og regnet det som medisin god nok.

  Faktisk var det slik at den eneste gruppen med kvinner som sjelden ble rapportert å
  lide av hysterivar hardtarbeidende kvinner i arbeiderklassen, som var gifte.
  Antakeligvis var de altfor slitne etter en lang, hard dag med jobb til i det hele tatt å tenke på sex.

  Å være hysterisk er gjerne en beskrivelse som er forbeholdt kvinner.
  Selve ordet har sitt opphav i gresk, og betyr "det som har sitt opphav i vagina".
  Det som kanskje er ukjent for mange er at i nesten 4000 år så var hysteri en
  medisinsk diagnose som ble en stor del av den vestlige verdens kvinner til del.
  Vi skal ta deg med på en reise i historien og dele med deg noe av det din
  historielærer på skolen aldri ville snakke om.

  Hysteri var en svært vanlig sykdom blant kvinner, av to grunner:

 1: Onani blant kvinner var nesten helt fraværende, det var simpelthen noe man ikke gjorde.
 Som de fleste vet så får kvinner ikke alltid orgasme under samleie, så da begrenset kvinners orgasmefrekvens seg selv.
 Slik ble de det som ofte kalles seksuelt frustrerte.

2: Symptomene på hysteri var så mange at de fleste kvinner kunne vise til at de hadde i hvert fall noen av dem.
Listen omfatter (men begrenser seg ikke til) følgende: Gråt, forvirring, redsel, søvnløshet, mangel på matlyst,
hjertebank, depresjoner, muskelkramper og mavesmerter.

Først rundt 1900 begynte man å ane sammenhengen mellom mangel på orgasmer og hysteri.
Noen få var tidligere ute (det skal vi komme tilbake til). Årsakene til at man tenkte slik,
og nektet å lytte til de få som hevet stemmen tidligere, skyldtes at den jevne mann nektet
å innse at samleie alene ikke var fullstendig seksuelt tilfredstillende for enhver kvinne.
Menn nektet simpelthen å tro at ikke deres penis alene var nok til å tilfredstille en hvilken
som helst kvinne! Dessuten var det såpass mange, både gifte og prostituerte, som led av denne
mystiske "sykdommen" og disse fikk jo sex nok, så slik kunne det så absolutt ikke være.

Dersom man led av hysteri, så oppsøkte man naturlig nok legen for å få behandling.
De fleste leger var mer enn villige til å behandle, ikke slik å forstå at de selv fikk noen nytelse ut av det,
men det var et svært inntektsgivende arbeide, tatt i betraktning at pasienten neppe noen gang kom til å bli
helt frisk (hun kom med andre ord til å bli en fast "gjest" i lang tid), og at hun aldri kom til å dø av sykdommen.
For var det én ting leger mislikte, så var det å få et rykte som tilsa at en stor del av deres pasienter døde.

Foruten behandling, så ble giftermål regnet som den sikreste motgiften mot hysteri.
Men heller ikke giftermål fungerte alltid, og det er da verdt å merke seg at det aldri var snakk om at den
nybakte ektemann som var udugelig i halmen, nei da, det var kvinnen som var alvorlig rammet av hysteri.

Selve behandlingen var i grunnen ganske enkel: Pasienten fikk simpelthen massert kjønnorganene med
forskjellige oljer fra liljer, moskus, krokus eller andre blomster, fortrinnsvis med en av legens fingre i vagina.
Dette var en behandling som tok en del tid, opptil 1 time er det skrevet, og ble betegnet som en ganske vanskelig
oppgave for den gode doktor. Nathaniel Highmore skrev i 1660 et notat hvor han beskrev behandlingsmetoden som
"noe som minnet om å lage sirkler på bordet med den ene hånden samtidig som man beveget den andre hånden opp
og ned i rette linjer." Disse bevegelsene ble så utført til kvinnens bryster svulmet, hun ble rød i kinnene, hev etter pusten
og begynte å skjelve. Hun fikk med andre ord en orgasme.

Nathaniel var for øvrig den første som konkluderte med at pasienten opplevde en orgasme. Han brukte ordet
orgasmum som er latin for orgasme. På dette punktet ble han ignorert, og hans mening ble ikke tillagt noen vekt før 250 år senere.

Et fascinerende faktum er at selv om pasienten ble onanert frem til en orgasme som behandling, så ble det ikke sett på som
sex. For at det skulle kunne kalles sex så måtte to forutsetninger være til stede:

1: Mannens penis måtte penetrere kvinnen.
2: Mannen måtte få utløsning.

Det høres kanskje rart ut, men slik var tankegangen og slik var faktisk loven i f.eks. USA inntil ganske nylig. Hvem husker
ikke Bill Clintons påstand: "I did not have sex with that woman."?
Den gang han var ung ble ikke det han gjorde betegnet som sex, siden de to overnevnte faktorer ikke var til stede.
Antakeligvis forsto ikke engang legen at det var snakk om en orgasme, i hvert fall var det først rundt 1900 at noen faktisk
konkluderte med at resultatet av behandlingen var en orgasme. Faktisk så var det vanlig å sammenligne resultatet av behandlingen
med et mildt epileptisk anfall. Man kan jo spørre seg om legens kone gikk til en annen lege for å få behandling, for hennes mann
hadde tydeligvis minimal kunnskap om kvinnens orgasme.

Det finnes en mengde journaler hvor kvinnens orgasme er beskrevet ned til den minste sammentrekning i skjeden og det minste
lave klynk. Det kan syntes som legestanden var svært så fascinert av dette som de overhodet ikke greide å forstå hva var.

I Asia ble kvinnens orgasme regnet som essensiell dersom man skulle få barn. I Europa og senere i USA var man ikke så nøye på det.
Man kan vel spørre seg om de fleste menn overhodet visste hva en orgasme var, for sikkert er det i hvert fall at legene som behandlet
hysteriske kvinner ikke en eneste gang i sine journaler noterte noe som skulle tilsi at de forsto at det de faktisk gjorde var å gi sine
pasienter orgasmer. For dem var det tilsynelatende en slitsom, men svært så lukrativ jobb. Hysteriske pasienter var nemlig ganske
ettertraktet, for de kom igjen og igjen og de døde aldri av sykdommen. En fast inntektskilde med andre ord.

At vibratoren ble utviklet som et hjelpemiddel mot hysteri er etter hvert blitt et relativt godt kjent faktum.
Men det er mye mer å si om vibratorens utvikling enn bare det.

Den første elektriske vibratoren som dukket opp som et behandlingsmiddel ble "testet" 1878. I løpet av få år kom det en rekke
vibratorer på markedet, samtlige forbeholdt profesjonelle. Utvalget var en periode stort, med vibratorer som fungerte på forskjellige
måter og med forskjellige vibrasjonshastigheter. Etter hvert kom vibratorer med hastighetsregulering og sågar en bærbar modell
som den gode doktor kunne ha med seg på hjemmebesøk hos pasienter som var for hysteriske til å forlate huset. På tross av de
relativt nylanserte teoriene til blant annet Freud om at det egentlig var snakk om sex, så blomstret næringen, og knapt noen gang
har så mange kvinner blitt behandlet på så kort tid.

Det måtte selvsagt komme, og det tok heller ikke mange årene før det kom vibratorer på markedet som en slags "hjelp deg selv"-løsning.
De første dokumentasjonene på hjemmevibratorer er noen annonser som sto i forskjellige postordrekataloger rundt 1904. De ble den gang
solgt som hjelpemidler mot det meste, fra stive muskler til forebygging mot hysteri.

At det var for å forebygge hysteri (eller som vi sier: onani) de i all hovedsak ble brukt til, hersker det vel liten tvil om.
Hjemmevibratoren var såpass dyr at de færreste hadde råd til en, men i løpet av få år sank prisen drastisk.
Allikevel fortsatte man å behandle kvinner med de samme hjelpemidlene på legekontorene rundt omkring helt frem til 1920.
Da dukket nemlig vibratoren opp i forskjellige erotiske/pornografiske filmer og den jevne mann forsto plutselig hva det var
kvinnen i huset hadde brukt et halvt månedsbudsjett på å kjøpe!

Som en kuriositet så kan det jo nevnes at elektrisk lys først ble introdusert i 1876, den første maskinen i hjemmet som ble elektrisk
drevet var symaskinen som kom i 1889. 10 år senere kom den elektriske vibratoren for hjemmebruk, 10 år før støvsugere, elektriske
strykejern og komfyrer. Det sier kanskje litt om prioriteringene i hjemmet.

Mannen følte sin egen posisjon truet; dersom kvinnen kunne få sex uten ham var hun jo ikke lenger avhengig av ham.
Resultatet ble at vibratoren i løpet av kort tid nesten forsvant fra markedet. Det er vel trygt å si at de som allerede var solgt ble flittig brukt
(det finnes faktisk vibratorer fra 1910 som fortsatt fungerer), men det ble knapt produsert nye vibratorer, og de forskjellige produsentene
gikk konkurs i tur og orden. Først i 1960 dukket annonser for vibratorer opp igjen, nå uten den tilslørte reklamen. De var laget for at kvinner skulle
få orgasme, enkelt og greit. Siden har salget av slike hjelpemidler bare gått én vei på verdensbasis: opp. Hvor mye penger slike hjelpemidler omsetter
for årlig er det knapt noen som har oversikt over, men at det er snakk om astronomiske summer er helt sikkert.

Det er for øvrig ikke helt nytt at også menn kan få litt nytelse ut av en vibrator. Under første verdenskrig ble en rekke
mannlige skadde soldater behandlet med vibrator. I første rekke skulle behandlingen få pasienten til å slappe av og
glemme smertene for en stakket stund; om det fungerte er det skrevet lite, men tatt i betraktning at mannens G-punkt
befinner seg i rektum, er det vel en trygg antakelse.

I Norge har det blitt ganske normalt å kjøpe seg sexleketøy. Flere og flere tar mot til seg og kjøper seg en dildo eller vibrator
for å utforske og forbedre sitt eget sexliv. Det er iallefall på det rene at sexleketøy er kommet for å bli!

Noen sliter med å finne et sexleketøy og derfor er det viktig å tenke nøye gjennom hva man tenner på, hvordan du best blir stimulert også videre.


Dildo, vibrator eller noe annet? Du studerer bilder og beskrivelser, ser det på TV og hører venner snakke om det – men hva slags sexleketøy er best for deg?

Liker du det stort? Lite? Med eller uten vibrering? Glatt eller ruglete? Det gjelder å ta hensyn til både størrelse, form, bruksområde, design – og det viktigste av alt – deg selv!